-
1 buckle
1. noun(a fastening for a strap or band: a belt with a silver buckle.) spenne2. verb1) (to fasten with a buckle: He buckled on his sword.) spenne beltet, spenne om seg2) ((usually of something metal) to make or become bent or crushed: The metal buckled in the great heat.) gi etter, krumme segspenneIsubst. \/ˈbʌkl\/1) spenne (til belte, hår og sko)2) bulk, buleIIverb \/ˈbʌkl\/1) spenne, feste2) bulke, lage\/få bulk i3) (under trykk\/påkjenning) bøye seg, gi etterbuckle down to ta fatt, legge i vei (om jobb)buckle something on spenne (om seg)buckle to ta fatt, legge seg i selenbuckle under something gi etter for noe, gi tapt for noebuckle up ( i bil eller fly) ta på seg belte, spenne seg fast
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский